Musikken har stilna
kvelden var fin
men no har alle dei andre
gått kvar til sitt
aleine eller to og to
Vi to er aleine att
står midt på golvet
og druknar i
den andre sine auge
Du kjem mot meg
tek rundt meg
Eg held deg fast, fast
og gøymer andletet
i den mjuke halsgropa di
dreg inn lukta av deg
Du løsnar litt på grepet
legg panna di mot mi
ser i mine auge att
lenge
ein svett hårlokk
kilar meg ved tinningen
ei tåre trillar nedover kinnet mitt
du løftar handa og stryk den vekk
ikkje gråt, seier du
men eg ser at du og
er blank i augene
og slik står vi
og kjenner at vi er
og veit
at vi aldri kan verte
eg snur meg brått
og ruslar heim
aleine
2 kommentarer:
Gripande. Urtulig bra! Du får mej alltid til å leve mej inn i de du skrive, ikkje fordi ej kjenne dej, men fordi du e veldi dykti.
Tusen takk, vennen!
Så snill du e! :))
Legg inn en kommentar