Sjelefrende, ferdamann...

Sjelefrende, ferdamann,

sei meg kven eg er

du er den i verda her

som ser meg som eg er

Sjelefrende, ferdamann,

i alle desse år

har du trufast flytta med meg

kvar gong vinter gjekk mot vår

Sjelefrende, ferdamann,

du veit alltid kvar eg er

sjølv når eg ikkje ser deg

kan eg kjenne at du er nær

Sjelefrende, ferdamann,

tak mi skjelvande hand

hald den trygt i neven din

til vi atter kvile kan

Sjelefrende, ferdamann,

kvar går vegen no?

Kvar kan vi to fare?

Kvar kan vi finne ro?

Sjelefrende, ferdamann,

no er eg trøytt og sliten

ver snill å vake du

for eg kjenner meg så liten